Ubehaget i kulturen

Etter en assosiasjon fra bloggens medforfatter skriver Freud både om arkeologi og hukommelse i Ubehaget i kulturen:

".....ingenting av det som dannes i sjelelivet forsvinner helt, men alt blir bevart på en eller annen måte, og kan bli bragt fram i dagen igjen i gitte tilfeller, f.eks. ved en vidtrekkende regresjon......Nå kan vi som et eksperiment i fantasien forestille oss at Roma ikke er en boplass for mennesker, men et psyksik vesen med en lignende lang og rik fortid...Dette vil for Romas vedkommende si at på Palatinerhøyden hever keisepalassene og Septimius Serverus' septimontium seg til sin gamle høyde....Det har åpenbart ingen hensikt å spinne videre på dette fantasiens mønster, det fører jo likevel til noe ingen kan forestille seg - det er uvirkelig...Det rettferdiggjøres bare i den utstrekning det viser hvor fjernt vi er fra å kunne gi en anskuelig fremstilling av sjelelivets eiendommeligheter. Overfor én innvending skal vi likevel ta stilling, nemlig til hvordan vi ut fra en bys fortid kan trekke paralleller med en sjelelig fortid. Antagelsen om at det forgagne bevares i sjelelivet, gjelder jo bare under den bestemte forutsetning at psykens organ er blitt holdt intakt, at dets vev ikke har lidd under noe trauma eller betennelse. Men forstyrrende innvirkninger, som vi kan sammenligne med sykdomsårsaker, preger jo nettopp en bys historie, selv om den har en langt mindre beveget fortid enn Roma. Det er London, som knapt har vært hjemsøkt av noen fiende, et godt eksempel på. En bys fredelige utvikling omfatter ødeleggelser så vel som restaureringer av bygninger. Derfor må byen på forhånd være uegnet for en slik sammenligning med en sjelelig organisme...Kanskje skulle vi nøye oss med å håpe på at det forgagne kan bli bevart i sjelelivet og ikke nødvendigvis må bli ødelagt."

Eller vi kan rett og slett reise til Roma og sjekke både byens og vår egen sjels tilstand, sånn som denne karen:

"Vi fortsatte spaserturen rundt på Palatinerhøyden og Forum. Conditiumet virket på oss, og vi satte oss ned i skyggen av en søylegang, som med ett forekom noe forfallen, men allikevel majestetisk. Historien hadde innhentet oss. Jeg slo på mobilen for å sjekke at jeg hadde den riktige dekningen."